Harry Potter og Dødstalismanene del 1.
David Yates har gjort det igjen. Han har skapt en mørkere film, med mer spenning og mer dyster historie i fortellingen om den magiske trollmannen Harry Potter.
Harry og vennene hans er blitt eldre, og står nå ovenfor en del vanskeligere valg enn de har gjort tidligere. De skyver familie og venner fra seg før de skal ut på camping-tur, istedet for å dra tilbake til Galtvort. Det er ingen normal camping-tur de skal på. De skal lete etter restene av malacruxene, som Voldemort har etterlatt seg. Den tidligere rektoren på skolen, Humlesnurr, har sendt Harry ut for å finne det som kan tilintetgjøre den mektigste av de nålevende trollmennene. Men Harry og hans to venner, Ronny og Hermine står uten spor, og uten noen som helst informasjon om hvordan de skal klare å redde trollmannsverdenen.
Den første delen av film nummer syv i Harry Potter serien overrasker positivt. Alle de syv bøkene av J.K. Rowling har blitt filmatisert. Det er blitt mistet mye informasjon gjennom alle filmene, noe som David Yates blir straffet for i disse to siste filmene. Han løser oppgaven på en bra måte, og klarer å få frem det viktigste av informasjon. Samtidig som de mest interesserte fans'ene av filmene og bøkene vil forstå mye mer av hvorfor de forskjellige personene gjør som de gjør i de siste filmene. De har beholdt humoren og kommer med noen fine kommentarer her og der, samtidig som man savner noe av den lekne humoren vi har fått i de tidligere filmene. Vi får også være vitne til at vennskap brekkes opp for noen og forsterkes for andre. Det blir intriger innad i gruppene og man står plutselig på egne ben. Vi ser hvordan de utvikler seg og vi ser at de har blitt eldre. Vennskap går over til kjærlighet, sjalusi og hat er også inne i bildet.
Noen deler i filmen overrasker, slutten deriblant. Del 1 av den spennende slutten på et helt univers overrasket mange. De fleste fikk det de ville og filmen gikk over alle forventinger. Da film 5 og 6 i serien skuffet mer, har David Yates kommet fint tilbake. Da venter vi spent på en storslått avslutning.
Skrevet av Stine Aunli.
